HER VOKSTE OLDEFAR HELMER PEDERSEN, f. 1856, OPP
SAKSEN GÅRD I SALEN
FOSNES KOMMUNE
Hans far, Peder Halvorsen, f. 1818 i Hallen i Jämtland, og hans mor,
Marta Thelise Nilsdatter, f. 1830 (datter av Juditha Jonsdatter og Nils Ingebrigtsen Kolstad fra Namdalseid)
kom hit ca 1850.
Saksen Gård antas å være en forholdsvis gammel bosetting. Den er nevnt allerede i skattemanntallet fra 1559, og senere nevnt i lignende dokumenter. Selve gårds- navnet Saksen antas opprinnelig å være navnet på elva. Navnet har imidlertid vært skrevet på forskjellige måter gjennom tidene, og eksempler på dette er Sagsaas, Saxenn, Saxa, Saxe og Saxoe. På Saksen har det vært drevet to gårder. Disse to gårdene er opp gjennom tidene blitt forpaktet bort. I tillegg til driften av gården drev oppsitterne også i skogen, dette ble etter hvert hovedbeskjeftigelsen. Den siste forpakteren på Saksen Gård bodde der og drev gården fram til 1968. Tungvindt drift av gården og mekanisering i skogbruket gjorde at det ikke ble lønnsomt å bo der lenger. |
Saksen Gård er en av utmarksgårdene i Salen, og ligger like ved Sakstjønna. Sakstjønna er en del av Salsvassdraget i Fosnes kommune, Nord-Trøndelag. For å komme hit fra Namsos, kjører en langs kystriksveien til Sørenget, videre via Botnan og langs Hendevegen (en skogsbilveg) til Hende og Saksdalen. Herfra går en til fots fram til gården det siste stykket. Saksen Gård ligger på en stor flate der Sakselva renner ut i Sakstjønna. Sakstjønna med de tilhørende elvene Eidenelva og Sakselva er det største sidevassdraget til Salvassdraget. Selve vassdraget strekker seg fra Follahavet i vest og ca. 4 mil innover i retning av Høylandet Gården drives idag av firma Collett AS Dersom du ønsker mer informasjon: Se egen nettside |
DUUN SKILDRER SÅ VAKKERT HER SOM I DE MANGE TINGA HAN HAR GJORT:
Jeg bliver saa selsom stille i aftenens tause blaa. - Jeg hörer de toner spille. som aldrig jeg kunde naa,- som slaar saa tungt i mit hjerte med dybe dirrende slag og föder mig lengselssmerte i stormenes graaveirsdag ~Olav Duun~ |
Vestanvinden bles over sunda,
og skya låg på langferd
oppunder himmelen.
Grå skuggar kom seglande,
og sola skein fram imillom
og lyste på lande,
så det snudde seg imot ein
og kjente ein att.
Skjera nordover gjekk rygg i rygg,
lyngklædde og truverdige,
runda seg så likeglade,
småskogen kraup kring vollane
og kjælte dem,
ura låg oppi haugane
så grå og gamal,
og lo.
Og skuggane kom og gjekk,
det spela med varsame tonar
i dagslyse,
opna seg
og let seg att,
og opna seg på nytt
med ein uventa rikdom :
der steig det brune fram,
der kom det grå og det grønne,
der var dei alle letene
som hørte heimen og lukka til. -
Og sjøfuglen han lokka,
og vårvinden han bles og bles.
~Olav Duun~
DUUN'S BØKER