AgetoAge Genealogy

 

Back to Obituaries      Ila's Flowers        Ila's Register Book

 

Ila Maxine Kjerstad, age 83, of Quinn, died Sunday, January 29, 2006, at the Rapid City Regional Hospital.

Ila Maxine Bean was born December 11, 1922, at Waterbury, Nebraska, the daughter of Lloyd and Ida Mae (Bothwell) Bean. Ila grew up in the Hilland and Philip area, graduating from Philip High School in 1941.

Ila was united in marriage to Elnoris Kjerstad on June 14, 1941, in Rapid City, South Dakota, and to this union were born to sons, Jerald and Richard.

Ila enjoyed her family, square dancing, crafts, playing cards, flowers and watching the humming birds at their home in Arizona.

Ila was a member of the Wall United Methodist Church and Cheerful Chums Extension Club.

Grateful for having shared her life include her husband Elnoris Kjerstad of Quinn; a son Jerald Kjerstad and his wife Margy of Piedmont; a daughter-in-law Patty Kjerstad of Wall; seven grandchildren Kem Kjerstad and his wife Mary of Rapid City, Jem Kjerstad and his wife Kelly of Quinn, Kent Kjerstad and his wife Stephanie of Quinn, Kevin Kjerstad and his wife Melissa of Wall, Rick Kjerstad and his wife Gianna of Parker, Colorado, Tina Hood and her husband Derek of Boise, Idaho, and Lisa Evans and her husband Jason of Parker, Colorado; sixteen great-grandchildren; three step-grandchildren; one brother Arnold Bean and his wife Rosie of Rushville, Nebraska; and a host of other relatives and friends.

Ila was preceded in death by a son Richard "Dick" Kjerstad on June 15, 2004, her parents; two sisters Iris Robertson and Eldra "Bonnie" Hetherson; and two brothers Lyle Bean and Doyle Bean.

Visitation was held 4:00 p.m. to 7:00 p.m. on Tuesday, January 31, at the Rush Funeral Chapel in Wall, and one hour preceding the services at the church on Wednesday.

Funeral services were held 10:00 a.m. Wednesday, February 1, at the United Methodist Church in Wall, with Pastor Brad Kattelmann officiating.

Interment was in the Wall Cemetery, Wall, South Dakota.

A memorial has been established.

Memorials may be sent to:  Elnoris Kjerstad, 20053 Wolf Road, Quinn, SD  57775

Rush Funeral Chapel of Wall is in charge of arrangements.

FUNERAL SERVICES

Wednesday, February 1, 2006 10:00 a.m.

United Methodist Church

Wall, South Dakota

 

CLERGY

Pastor Brad Kattelmann

 

 

MUSIC

Carol Hahn – Prelude Organist

Vocalists

Cheryl Fitch – Wendy Johnson – Rhonda Sinclair

Anita Sandal – Theodore Kjerstad

 

USHERS

Gary Keyser – Rod Renner – Jerry Johannesen

 

PALLBEARERS

Kem Kjerstad – Jem Kjerstad

Kent Kjerstad – Kevin Kjerstad

Rick Kjerstad – Derek Hood – Jason Evans

 

HONORARY PALLBEARERS

Ila’s Great-Grandchildren

Dillon Kjerstad – Ryan Kjerstad – Brittany Kjerstad

Krysta Kjerstad – Paige Kjerstad – Quincy Kjerstad

Natasha Kjerstad – Katrina Kjerstad – Tiana Kjerstad

Louis Kjerstad – Elliot Kjerstad

Lauren Johnson – Gillian Johnson – Blake Johnson

Sydney Kjerstad – Jenny Kjerstad – Jakob Kjerstad

Katie Evans – Sean Evans

 

INTERMENT

Wall Cemetery

Wall, South Dakota

 

Jerry's Register Book    Jerry's Flowers       Back to Obituaries

 

Jerald Elnoris "Jerry" Kjerstad, age 64, of Piedmont, died Sunday, October 15, 2006, at the University of Colorado Hospital in Denver, Colorado.

Jerald Elnoris Kjerstad was born March 28th, 1942 in Quinn, South Dakota, the son of Elnoris and Ila (Bean) Kjerstad. Jerry grew up on the ranch by Quinn. He graduated from Wall High School in 1960 and he received his BS in Agriculture Economics with a Business Option Degree from South Dakota State University in June of 1964. Jerry became a loan officer and appraiser with the Federal Land Bank Association of Chadron, Nebraska. He was with the Farm Credit Service System until December 31st, 1984. During his 20 years of appraisal and appraisal review career with the Farm Credit System, he was located in Spokane, Washington, Washington D.C., and Omaha, Nebraska. Jerry returned to the Quinn area to manage his ranching interest and establish a real estate business in 1985. The appraisal real estate business was moved to Piedmont in 1993. Jerry is the president of Kjerstad Realty, Inc., which provides a full range of real estate appraisal, brokerage, and consulting services. Jerry approached his business like he did all aspects of his life with leadership, dignity, and respect.

Jerry was united in marriage to Margy White on January 12th 1963, in Wall, South Dakota, and to this union were born three children Rick, Tina, and Lisa. Jerry was a lover of life and adventure. He was always there for his children as a Boy Scout Leader, baseball and softball coach, driving instructor, riding coach, and whatever else was needed. Jerry shared his love of life with his children and his grandchildren every day. He also loved his horses, hunting, fishing, and wine. Jerry’s heart reached out to so many people and he gave every person he met a true gift of genuine friendship.

He was a member of the American Society of Farm Managers and Rural Appraisers, South Dakota Alumni Council, South Dakota Buckaroos, Custer Trail Riders, and the US Marshal Posse.

Grateful for having shared his life include his wife Margy of Piedmont, a son Rick Kjerstad and his wife Gianna of Parker, Colorado, a daughter Tina Hood and her husband Derek of Boise, Idaho, a daughter Lisa Evans and her husband Jason of Parker, Colorado, five grandchildren: Sydney, Jenni, and Jakob Kjerstad and Katie and Sean Evans, his father Elnoris Kjerstad of Quinn, South Dakota, and a host of other relatives and friends.

Jerry was preceded in death by his mother Ila (Bean) Kjerstad on January 29, 2006, brother Richard "Dick" Kjerstad on June 15, 2004 and mother-in-law Margaret Williams on January 5, 2006.

Visitation was held 4:00 p.m. to 6:00 p.m. on Thurday, October 19, at the Wall Community Center, and one hour preceding the services at the Center on Friday.

Funeral services were held 2:00 p.m. Friday, October 20, at the Wall Community Center, with Pastor Brad Kattelmann officiating.

Interment was in the Wall Cemetery.

The family requests memorials be directed to the Jerry Kjerstad Memorial Fund. c/o First Western Bank, PO Box 3133, Rapid City, SD 57709.

Arrangements are with the Rush Funeral Chapel of Wall.

FUNERAL SERVICES

Friday, October 20, 2006 2:00 p.m.

Wall Community Center

Wall, South Dakota

 

CLERGY

Pastor Brad Kattelmann

Pastor Steven Trefz

 

MUSIC

Musicians

Rita, Dean, and Gene Patterson

Linda Eisenbraun - Vocalist

"Daddy's Hands"

Sydney Kjerstad – Pianist

"Aeris’ Theme"

Jenni Kjerstad - Dancer

"Better Days"

 

USHERS

Gary Keyser – Harlan Eisenbraun

Boyd Waara – Ron Rossknect

 

PALLBEARERS

John Widdoss – Ron Ensz

Monte Lucas – Clay Roberts

George Newman – Jerry Hulm

Gary Yocum

 

HONORARY PALLBEARERS

All Relatives and Friends in Attendance

 

INTERMENT

Wall Cemetery

Wall, South Dakota

 

 

Nora Kristine (mormor)

 

Litt rart å tenke på at mormor reiste med Adriatic 3,5 år tidligar...skipet gikk fra Southampton, slik som Titanic.....Adriatic ble bygd i samme år, samme sted (Belfast) som Titanic....og i samme selskap. Mormor skulle til New York, videre til Iowa, Sioux City.

 

Adriatic

 

 

http://www.titanic-whitestarships.com/Adriatic2nd.htm

HER VOKSTE OLDEFAR HELMER PEDERSEN, f. 1856, OPP

SAKSEN GÅRD I SALEN

FOSNES KOMMUNE
Hans far, Peder Halvorsen, f. 1818 i Hallen i Jämtland, og hans mor, 
Marta Thelise Nilsdatter, f. 1830 (datter av Juditha Jonsdatter og Nils Ingebrigtsen Kolstad fra Namdalseid)
kom hit ca 1850.

 

 
Saksen Gård antas å være en forholdsvis gammel bosetting. 
Den er nevnt allerede i skattemanntallet fra 1559, 
og senere nevnt i lignende dokumenter. 
Selve gårds- navnet Saksen antas opprinnelig å være navnet på elva. 
Navnet har imidlertid vært skrevet på forskjellige måter gjennom tidene, 
og eksempler på dette er Sagsaas, Saxenn, Saxa, Saxe og Saxoe.

På Saksen har det vært drevet to gårder. 
Disse to gårdene er opp gjennom tidene blitt forpaktet bort. 
I tillegg til driften av gården drev oppsitterne også i skogen, 
dette ble etter hvert hovedbeskjeftigelsen. 

Den siste forpakteren på Saksen Gård bodde der og drev gården fram til 1968.
Tungvindt drift av gården og mekanisering i skogbruket gjorde at det ikke ble lønnsomt å bo der lenger.

 
 
Saksen Gård er en av utmarksgårdene i Salen, og ligger like ved Sakstjønna. 
Sakstjønna er en del av Salsvassdraget i Fosnes kommune, Nord-Trøndelag. 
For å komme hit fra Namsos, kjører en langs kystriksveien til Sørenget, 
videre via Botnan og langs Hendevegen (en skogsbilveg) til Hende og Saksdalen. 
Herfra går en til fots fram til gården det siste stykket.

Saksen Gård ligger på en stor flate der Sakselva renner ut i Sakstjønna. 
Sakstjønna med de tilhørende elvene Eidenelva og Sakselva er det største sidevassdraget til Salvassdraget. 
Selve vassdraget strekker seg fra Follahavet i vest og ca. 4 mil innover i retning av Høylandet
Gården drives idag av firma Collett AS
Dersom du ønsker mer informasjon: Se egen nettside




 

 

I FOSNES KOMMUNE LIGG OGSÅ ØYA JØA - OLAV DUUN'S RIKE

DUUN SKILDRER SÅ VAKKERT HER SOM I DE MANGE TINGA HAN HAR GJORT:


 





 


AFTENENS STUNDER

Jeg bliver saa selsom stille 
i aftenens tause blaa. 
- Jeg hörer de toner spille. 
som aldrig jeg kunde naa,- 
som slaar saa tungt i mit hjerte 
med dybe dirrende slag 
og föder mig lengselssmerte 
i stormenes graaveirsdag

~Olav Duun~


 
Vestanvinden bles over sunda, 
og skya låg på langferd 
oppunder himmelen­. 
Grå skuggar kom seglande, 
og sola skein fram imillom 
og lyste på lande, 
så det snudde seg imot ein 
og kjente ein att. 
Skjera nordover gjekk rygg i rygg, 
lyngklædde og truverdige, 
runda seg så likeglade, 
småskogen kraup kring vollane 
og kjælte dem, 
ura låg oppi haugane 
så grå og gamal, 
og lo. 
Og skuggane kom og gjekk, 

det spela med varsame tonar 
i dagslyse, 
opna seg 
og let seg att, 
og opna seg på nytt 
med ein uventa rikdom : 
der steig det brune fram, 
der kom det grå og det grønne, 
der var dei alle letene 
som hørte heimen og lukka til. - 
Og sjøfuglen han lokka, 
og vårvinden han bles og bles. 

~Olav Duun~


DUUN'S BØKER 
Enda fleire bevis på at vi nedstammer direkte fra kongeslekt.
 
Dette fant jeg på Ran slektshistorielag:
Og - igjen....som sagt....er Ørjan Gregussen mamma's 6. oldefar.
 
Ørjan Gregussen eller Gregoriussen, Jamtli er en av de mest omtalte personene i det gamle Rana. Dette skyldes særlig at en av hans mer kjente etterkommere, Ole Tobias Olsen, refererte en gammel familiehistorie om at gamle Ørjan selv hadde sagt at den tidligste anen han viste om var en "Greis" gift med en kvinne som var kalt "Cecil". de hadde bodd på kysten og var enten "små konger" eller av kongelige aner.
 
 
Historien utdypes i et brev fra en annen av Ørjan G's etterkommere :
 
"Ørjan var født i Jemtland i 1624 og flyttet vestover rundt 1654 til Ørjedalen i Hattfjelldalen.
Ørjedalen har trolig fått navnet sitt etter Ørjan. De flyttet etter at Sverige hadde tatt Härjedalen og Jemtland i 1645. Svenskene tok på den tiden, unge menn i militær alder, fra hjemmene sine for å slåss i utlandet. Ørjan og konen hadde selskap av Ørjan's bror Gregorius og hans kone.
Rett etter ble de igjen tvunget til å flytte på grunn av Lappene som allerede bodde i Ørjedalen og ikke godtok at noen tok landet. De satte fyr på hjemmene deres og var en konstant trussel for dem. Da de hadde fått nok, reiste de to familiene nordover til Nord Rana der de slo seg ned i Lien eller Jamtlien som det heter i dag.
 
Ørjan hadde stor familie stolthet, og var både klok og intelligent; han var en snill mann så de gikk ikke lang tid før han var respektert og beundret i hans nye hjem.
Han fortalte sine barn at han stammet fra et mektig folk med høy rang. Den tidligste anen han viste om var en "Greis" gift med en kvinne som var kalt "Cecil". de hadde bodd på kysten og var enten "små konger" eller av kongelige aner.
dette er alt som for tiden vites om Ørjan Gregussen's familie. Hans barne-barns barne-barn Ole Pedersen Bjelanes, fortalte dette videre til sine barn. han var født i 1774 og på den tiden var det ikke noen historie bøker, så den eneste måten han kunne ha fått vite dette på er at det er blitt fortalt fra far til sønn i mange generasjoner.
Dette er regnet som BEVIS AV SANN TRADISJON .
 
En av Ole Pedersen Bjeldanes's sønner, Ole Tobias Olsen, far til Dagny Orvin Loftfield, senere prest i Hattfjelldal, kontaktet Professor P.A Munch, en av Norges fremste historikere, og fortalte han om dette. Han spurte P.A Munch om han viste hvem "Greis" og "Cecil" var.
Professoren ble veldig intressert og kunne fortelle at "Greis" måtte være Gregorius av Stavreim, lendermand under Haakon Haakonsen IV, og han var gift med Haakons' datter Cecilia som da er "Cecil". Cecilias' mor var Kanga "hin unge fra Oslo" (barnet fra Oslo).
De bodde på Stavreim (nå Staarheim) i Nordfjord og begge var av kongelig blod.
Gregorius Andresson stammet fra Harald Hårfagre, Norges' første konge, og Rangvald Ingeson Knaphoved, den Svenske kongen og far til Dronning Ingrid, som var Gregorius' Oldemor. Dette er historiske fakta og det finnes fortegnelser over de kongelige anene i Norge.
 
P. A. Munch ble så interessert i dette at han lovet å finne forbindelsen fra familien og bak til Gregorius. Rett etter dette reiste han til Roma for gjøre ferdig noen studier i Papal arkivene, men desverre døde han av slag like etter.
Senere studier har funnet nye fakta som peker på at denne antagelsen om "Greis" og "Cecil"
er korrekt, og det vil antagelig ikke være vanskelig og finne de nødvendige bevis for Jemtlands etterkommere av "Greis" og "Cecil".
 
Ett av disse fakta er at det er to familievåpen i den private kirken til Stavreim familien, en som er en løve uten krone (viser kongelighet langs en sidelinje), og en er Skanche familiens familievåpen, en fot fra låret og ned med en spore. Dagny Orvin Loftfield fant ut at disse familievåpnene er de samme som finnes i den private kirken i Jemtland. dette er bevis for at de har de samme anene og, som en konsekvens, at Gregorius og Cesilia er i slekt med anene av Ørjan av Jemtland og Stavreim folket.
 
En av grunnene til at dette forholdet mellom Stavreim og Jemtland familiene ikke kan bli bevist av noe skrevet dokument er en grunn forutsatt av Fru Inger Ottesdatter av Østraat.
Hun var en direkte etterkommer av Gregorius og, det er sagt at hun også var av Jemtlandslekten. Et bevis for dette slektskapetklan være et brev fra Ridder Ørjan Carlsson fra Jemtland til en svigersønn til Fru Inger.
Han starter brevet "Kjære svigerbror og venn". Derfor var han enten medlem av familien eller inngiftet. Brevet avslører desverre ikke forholdet.
For å bevise et eventuelt forhold, sier Dagny at de historiske arkivene inneholder informasjon om at Fru Inger av Østraat reiste til Jemtland for å besøke slekninger.
 
Fru Inger var konen til Nils Henriksson Gyldenløve av Bergen og var den rikeste og mektigste magnaten i landet på det tidlige 1500-tallet. I 1515 ble han drotsete, veldig gammel sammenlignet med andre drotseter. Han ble pekt ut til spesialoppdrag til Nederland for å føre Kong Christian II's brud til Danmark.
 
Hans kone, Fru Inger, var en talentfull, men ambisiøs og "eiesyk" dame. Gjennom ekteskapene til døtrene som var gift med danske adelsmenn, hadde hun en utrolig innflytelse og ble en ledene figur i et tragisk kapittel i norsk historie.
 
Den yngste datteren, Anna, var gift med Eric Vigerup i 1524. Den andre datteren, Eline, var gift i 1528 med Nils Lykke, en dansk adelsmann. Hun døde i 1532 og etterlot seg små barn.
Nils Lykke spurte den tredje datteren, Lucie, om hjelp til hushold og barnepass. Han ønsket og gifte seg med henneda hun ventet barn, men den katolske kirken forbød et slikt ekteskap mellom slektninger nærmere enn femte generasjon. Da Lucie fødte et barn i 1535, ble Lykke fengslet i slottet på Stenviksholm på ordre fra en gammel fiende Erkebiskop Olav Engelbriktson.
 
Den eldste datteren, Margaret, var gift med Vincent Lunge, som var sent til Bergen for å overvåke og sikre alliansen av området til Kong Frederik av Danmark som hadde fått tronen i Norge. Kongeriket var kontrollert av Det Norske konsulatet, der Vincent Lunge hadde den største autoriteten. Han strevde med å bevare den politiske uavhengiheten til Norge. Forholdet til Sverige var ikke vennskapelig.
Da Nils Lykke ble fengslet, var Vincent Lunge den som ledet "toget" for å få sin svoger dømt for hans "umoralskhet, ukristelighet, skandleløse opptreden osv." Lykke og Lunge var politiske fiender. Den 24 Desember 1535, to år før reformasjonen i Norge, ble Nils Lykke brent til døde uten dom.

I 1555, gikk Fru Inger og hennes barnebarn ombord i et skip til Bergen for å få barnebarnet registrert som lovlig arvtager, men skipet gikk ned og begge damene druknet. De ble funnet og begravet, men alle koffertene med alle papirene forsvant. Slik ble alt skrevet bevis borte.
 
Noe som Dagny Loftfjell ikke fikk sjekket, var et brev fra en mann i Steinkjær. Han skrev at han var en direkte etterkommer etter Ørjan på den mannlige siden, og kunne bevise at Ørjan stammet fra den mannlige siden fra Gregorius på Stavreim. Dagny mistet kontakten da hun giftet seg og dro til USA.
 
Tradisjonelt bevis ligger igjen i fakta at Ørjan gav sine barn de samme navnene som Jemtland familiene som igjen slektet til Stavreim. Det er uten tvil sant at navnet til Ørjan Gregussen's
far måtte være "Gregus" eller "Gregorius" siden etternavnet er Gregussen. Det som mangler for og finne de direkte anene måtte være å finne farens navn nedskrevet i Jemtland.
De var ingen tvil hos Ole Tobias Olsen eller hans datter Dagny at disse bevisene gjennom tradisjon gjør at det blir et forhold selv om, så langt vi kan forstå at bevisene er usikkre.
I følge disse bevis mente Professor P.A Munch at det var overveldene bevis.
 
Ridderen, Ørjan Carlsson, var sønn av Carl Carlson (Cardus Georg) som døde i 1434. Christianne Undset Svarstad dro til Jemtland i 1965 for å gjøre en research på Berit Cristine.
Hun mener at navner Ørjan og Gregus er samme navn: Gregorius - Greorgus - Jorgan - Ørjan. Hun fant ut at på gården Hov i Hãkstad sokn på Jemtland i byen Østersund bodde den 16 de generasjonen etter ridderen, Ørjan Carlsson. Gården var blitt pekt ut som Sveriges gamleste. Anelinjene til ridderen er nøye redet ut.
Landet etter Ørjan Carlsson var blitt delt mellom sønnene og det er en mulighet at vi stammer fra yngre brødre. Gregorius delen vi kommer fra brukte å tilhøre Skanke slektens jord som bodde i Nãksta, som flyttet dit omtrent i 1600.
Christianne har funnet følgene:
 
I 1443 på Hov, Joseph og han sønn Gregus; og en Gregers Hansson.
I 1447 i Nãksta, Joseph Andresson og Gregers Josephson (far og sønn)
I 1450 Jesep Andresson ( far)
I 1540 Jessep i Nãksta (far)
I 1564 Greges I Nãksta (sønn)
I 1565 Per Grerson i Nãksta (barnebarn)
I 1566 Gress Josephson og Peer Greeson (Sønn og hans sønn)
 
Det er en mulighet at vår Ørjan Gregussen er et barnebarn av Per Grerson i Nãksta.
 
Marguerite Loftfjell Hildreth"
 
Torill
Pics of the day
yg28.gif